Elektroavdelingen - Bergens Tekniske Museum
"Begynner du å samle på dørhåndtak kan det hende at dører åpner seg. Begynner du å samle på lysbrytere kan det hende at lyset blir slått på" - Sølve N.T. Lauvås
Elektroavdelingen ved Bergens Tekniske Museum ble opprettet i 1991 av Sølve Nicolay Thobro Lauvås. Samlingen er idag registrert i databasen for teknisk-industriell historie ved Museumssenteret i Hordaland. Samlingen består av elektrisk husinnstallasjonsmateriell og elektriske forbruksapparater fra perioden 1900-1980, med hovedfokus på lysbrytere.
Historien bak elektrosamlingen er tett sammenvevd med Sølve N.T. Lauvås' personlige livshistorie. Som 13-åring valgte han å starte oppbyggingen av en teknisk-industriell historisk samling i en tid da de fleste av hans jevnaldrende bare var interessert i fyll, rølp og uansvarlig seksuell eksperimentering. Han sto imot presset fra konformitetssamfunnets fotsoldater og konsentrerte seg isteden om den viktige samfunnsoppgave å redde en del av historien som var dømt til å forsvinne gjennom det filosofen Hans Skjervheim mente var "en utenomparlamentarisk omlegging av samfunnet", i dette tilfellet manifestert gjennom forskrift om elektriske anlegg, som påla fjerning av eldre innstallasjoner, deriblant "snelleanlegg". Dette brukte han all sin fritid i 4 år på. Han var med i ungdomsprogrammet "Midt i smørøyet", ble intervjuet i Bergensavisen og mottok pengestøtte fra Solofondet. Til tross for dette engasjementet ble han på den tiden ikke tatt seriøst i det etablerte kulturminnevernet, noe som har endret seg totalt idag. For eksempel ble det ved restaureringen av dampskipet Skibladner brukt elektrisk materiell fra Sølve N.T. Lauvås' samling, og ved flere anledninger har deler av samlingen vært utstilt på Museumssenteret i Hordaland, der han også bidro med utstillingsdesign etter "åpen form" - prinsippet.
Men er det interessant å samle på gammelt elektrisk installasjonsmateriell da?
Nei, tvert imot, og det har vi i Elektroavdelingen skjønt for lenge siden. Lysbrytere, stikkontakter, koblingsbokser, lampepunkter, kabler etc, er ganske så uinteressant i seg selv, og en hobby med svært liten appell til ungdommen. Derfor må det gjøres interessant, og det magiske ordet for det er rekontekstualisering. Elektroavdelingen fokuserer derfor på de estetiske kvalitetene ved gjenstandene, og det denne estetikken inneholder som kan fortelle oss noe om hvordan det var å være menneske i den tidsepoken samlingen dekker. Vi tar utgangspunkt i hva disse gjenstandene har betydd som visuelle elementer i hverdagen for vanlige folk, og ikke bare det snevre bransjeaspektet som så mange teknisk-industrielle historiske samlinger lider under. Denne tilnærmingen har ikke uventet ført til reaksjoner blant bransjefolk, som til tider har benyttet seg av svært ufine metoder for å stoppe Elektroavdelingens virksomhet.
Vi tilstreber en tett kontakt med kunst-, design- og arkitektmiljøet og prøver å bryte ned det kunstige skillet som lenge har eksistert mellom kulturminnevernet og den nyskapende kulturen. Som eksempelet under viser, så går det i riktig retning når det gjelder bevisstheten blant nye generasjoner om de estetiske kvalitetene som ligger i eldre elektrisk innstallasjonsmateriell.
Elektroavdelingen tar avstand fra de som samler på gjenstander som statussymboler og personlige skryteobjekter. Vi ønsker derfor ikke å tilrettelegge for kjøp og salg av "samlerobjekter", da vi mener det tar fokuset bort fra gjenstandenes kulturelle verdi og reduserer dem til kommersielle salgsvarer. I den grad vi kan tillate gjenstandene i samlingen å tillegges symbolske betydninger i vårt tanke- og følelsesliv, er det kun med den hensikt å legge til rette for at de som ønsker det kan oppnå en dypere innsikt i tilværelsen. Sistnevnte er filosofien bak vår utstillingsdesign, som også skal signalisere et sterkt og slagkraftig kulturminnevern uavhengig av skiftende politiske trender og føringer.
Som en logisk konsekvens av den til tider fanatiske motstanden Sølve N.T. Lauvås har møtt i samlermiljøene, har det falt naturlig for ham å gå dypere inn i temaet lysbrytersamling som vei til personlig vekst og selvrealisering. Dette var grunnlaget for kunstinnstallasjonen "Nerdekabinett", som ble vist på Kunstskolen i Bergen i 2005, og deltakelsen i Vestlandske Kunstindustrimuseums "Sans for samling" - arrangement i 2006, der han også representerte dørhåndtaksamling og platesamling (med lyttepost). Elektroavdelingen har i tillegg startet opp igjen arbeidet med kurset "Hvordan bli en lysbrytersamler", som ble planlagt allerede tidlig på 90-tallet.
Ja, dette var jo en god historie! Men er den sann?
Nei, det er bare en illusjon alt sammen, ifølge Aleister Crowley. Men det kan være verd å sjekke faktaopplysningene og referansene i denne teksten likevel... :D....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar